5) Skrive et lite bloggnotat der du velger ut et av temaene fra første samling som du kanskje kunne tenke deg å prøve ut i klassen din. Kort om hvordan og hvorfor.

Svar:

Hva
Lage en sammensatt tekst

Hvordan
Lærer viser eksempel før elevene starter.
Elevene skal velge seg et dikt som uttrykker en stemning.
De skal ta bilder som sier noe om motivet i diktet.
De skal sette lyd til diktet.
(Rediger bilder og lyd via http://jumpcut.com)
Den sammansatte teksten skal elevene legge inn i bloggen sin som de har opprettet i It`s learning.
De andre elevene og læreren skal gå inn og kommentere den sammensatte teksten.

Hvorfor
Læreplanmål kunnskapsløftet:
Elevene skal tolke og vurdere samspillet mellom tekst, bilder og lyd.

De skal få et forhold til et dikt.
De skal se sammenhengen mellom bilde og tekst og forstå hva som ligger i begrepet motiv.
De skal øve opp evnen til å oppdage stemninger i et dikt og i musikk.
De skal opprette blogger for å få en forståelse av hvordan vi kommuniserer i blogger.
De skal lære seg å sette ord på sammensatte tekster
De skal lære seg å bruke kamera og jumpcut.

Randisskoleblogg

Oppgave 1

SMS i klasserommet

”Nå er endelig helga her igjen, en koselig tid til å skape nye minner, til å ta vare på hverandre, dele glede og gode stunder, fortelle mennesker at noen bryr seg om dem, det vil jeg nå, derfor sender jeg en hilsen til deg. Ønker deg og de du er glad i en riktig fin og flott helg. Ta vare på den gode stunden, trekk pusten dypt og nyt. Livet er herlig vi har hverandre. God helgaklem fra megJ

Tekster er alt fra til-og-fra-lappen på en julepakke til film. Sms-tekster er også tekster. Min viktigste jobb som norsklærer mener jeg er å veilede elever i tekster, slik at de kan uttrykke seg på en positiv måte og forstå tekster. Hvordan kan jeg bruke teksten over, til å lære elevene å uttrykke seg på en positiv måte og forstå tekster?

Å få elevene nysgjerrige på teksten kan være et mål. Hvorfor sendte jeg ikke noe svar når jeg fikk denne teksten? Dette spørsmålet har jeg stilt meg selv. Ville elevene sendt denne teksten til alle de har på telefonlista si, eventuelt hvorfor ikke? Det er viktig at elevene har mottakerbevissthet, samtidig som de blir kritisk til det skrevne ord. Kunne budskapet i teksten vært skrevet på en annen måte. La elevene skrive en lignende tekstmelding med samme budskap. Elevene kan få spørsmål om de tror det er en kvinne eller en mann, som har sendt denne teksten. Skriver kvinner og menn samme type tekster?

Nå har jeg flere muligheter med denne teksten:
For det første kan jeg bruke teksten som innfalsvinkel til tekster som er skrevet på 70-tallet hvor kvinnesaken blomstret, har kvinner og menn så forskjellig måte å skrive på at de bør ha en egen litteraturhistorie bare for kvinner? Har de ulike kjønnene skrevet om ulike emner? Bringer kvinner noe eget inn i litteraturen?

For det andre kan jeg bruke teksten som innfalsvinkel til et lyrisk emne
Skriver kvinner mer ekspressive tekster enn menn? Vi kan se på musikktekster, og se om menn skriver mindre om følelser enn kvinner. Hvorfor skriver menn og kvinner ekspressive sangtekster? Hvorfor er lyrikk ofte ekspressive tekster? Hva er det som gjør en tekst ekspressiv?

For det tredje kan jeg få elevene til å sortere egne tekstmeldinger etter informative-, ekspressive-, appellative tekster, og sammenligne menn og kvinners måte å melde på.

For det fjerde kan vi spørre oss hvilken funksjon de ekspressive medingene har? Har de erstattet noe som har vært mellom menneskene før, eller har de tilført menneskene en ny måte å overføre positiv budskap på?

Meldingen som jeg nevnte i starten greide jeg ikke å svare på, for det ble rett og slett for mye av det gode. For meg er ord viktig, en skal ikke forbruke ord på samme måte som folk forbruker materielle verdier i dag. ”Gjøgl ikkje med orda…” var det en forfatter som uttalte i en tekst jeg leste når jeg gikk på videregående, disse ordene sitter som limt.

Oppgave 2
Melding fra eget arkiv:

Hei! Kan d ring mæ når d e ledi?

Her har vi trekk fra brevet eller e-posten som starter med en høflig henvendelse(hei!). Teksten er formet som et spørsmål? Den personen som har sendt meg tekstmeldingen arbeider i barnehagen hjemme hos meg. Jeg vet at det er travelt på den tiden teksten ble skrevet, så jeg tolket beskjeden som svært viktig. Her kommer konteksten inn. Samtidig står det, når du er ledig. Det demper alvoret og tiden for tilbakemelding blir ikke så stram. Jeg må ha unngått og lest dette særlig nøye, for jeg husker jeg ringte straks jeg såg meldingen, selv om jeg ikke var ledig, og regnet med at dette var en meget alvorlig sak. Personen som har skrevet meldingen bruker forkortelser som jeg ikke ville brukt. D-en forbinder jeg ikke med du, derfor ville det vært naturlig for meg å slengt på u-en. Det viser seg at det er unødvendig, for jeg hadde ikke noe problem med å forstå at den betydde du. Ordene som er skrevet i dette spørsmålet er de samme ordene som vi ville brukt i en muntlig samtale. Så det er lett å kjenne igjen det muntlige språket i sms-språket. Jeg tror at jeg ville skrevet bare, ring meg i dette tilfellet. Det er unødvendig å ha med den andre informasjonen. Den som eier telefonen vil ringe når den får en slik beskjed. De vil heller ikke ringe før de er ledige. Så noe av teksten kan med fordel utelates. Jeg kjenner at denne oppgaven er med og bevisstgjør meg i forhold til sms-språket. Denne oppgaven er aktuel for elevene i videregående skole, de ville også ha godt av å bli bevisstgjort på sms-språket. Denne oppgaven oppfyller også målet i Læreplanen hvor elevene skal se sammenhengen mellom muntlig og skriftlig språk.